Skitt eller skit omgir oss og er en del av oss. Du finner det overalt og kan ikke unslippe skit uansett hva du gjør. Men hvor kommer motviljen mot skit fra? Det kan du få vite mer om i denne sendingen av Grenseløst.
Forfatter Bår Stenvik har skrevet boken med den selvforklarende tittelen Skitt. Han er gjest i studio og forteller inngående om dette grenseløse ekle som svært mange blir frastøtt av bare ved å høre ordet. Men skitt er mer sammensatt enn som så.
Skitt er en del av kulturarven i alle verdens kulturer, men forskjellen på hva som er skittent varierer like mye som det finnes kulturelle forskjeller.
Og når det gjelder skit som nesten alle andre ting kommer moralen og blander seg inn. - Innenfor skittforskning og skittliteraturen har jeg funnet at det er to helt forskjellige ting det her med det ekle og det skitne, som ofte blir blandet sammen. Det ekle er det som lukter veldig ofte, det som er koblet til forråtnelse og avføring, og det interessante er hvordan det ofte blir overført til det moralske, når man snakker om at noe lukter eller at noe stinker, da kan du gjerne snakke om at noe er umoralsk, forteller Stenvik.
- Det er gjort undersøkelser av at folk som har gjort moralske vurderinger gjør mye strengere vurderinger hvis dem sitter i en rom med prompelukt. Og her er det da mange som mener at her har du en direkte kobling fra den fysiske følelsen av at noe er ekkelt og stinker til den moralske, forteller han.
Men skitt er nødvendigvis ikke bare stinkende. Vi liker å omgi oss med skitt – alt fra mote, til design, for ikke snakke om kunst. Hvor mange kunstere er det ikke som har gnidd bæsj på seg selv, som et kunstnerisk virkmiddel om samfunnet rundt.
Skitt omgir oss også i uttalige ordtak – flere av disse blir grundig gjennomgått i denne utgaven av Grenseløst. I tillegg til at du skal få vite hvor mye skitt som er i senga di og ikke minst hvor mye skitt du spiser i løpet av en dag.
Sendingen gikk som direkteopptak 15. november med Olaf G. Alteren i studio.